Kroppshysteriets vanvidd

Kropp meg her og kropp meg der. I dag er man så godt som avviker å regne hvis man ikke vedlikeholder kroppen sin ved å trene og spise sunt. Nei, det handler om å utsette kroppen sin for smerte, og få det motsatte kjønn til å få lyst til å pare seg med den velpolerte kroppen din etterpå. Sjansen for hyrdestunder øker hvis du trener. Det er helt sant. Spiser du attpåtil fem om dagen, har jeg forstått det slik at sjansen for at du får ha deg med flere partnere samtidig øker betraktelig. Vel, er det ikke det media prøver å fortelle oss?

Jeg har i løpet av livet mitt dristet meg til å besøke forskjellige treningssentre, og kan bekrefte at kvinnene der har en tendens til  å kle seg i særdeles utfordrende klær. Er det virkelig fordi de tettsittende klærne puster så bra? Eller er det fordi de puster bra samtidig som de fremhever de delene av kvinnekroppen som får ethvert mannfolk med et snev av testosteron i kroppen til å ville kaste seg over dem? 

Det er bare så synd at trening er så ufattelig kjedelig. Det er en nitrist greie, om jeg skal være helt ærlig med deg. Enkelte påstår at de finner glede i det, men da må de være utstyrt med anlegg for det, eventuelt være veldig begavet hva angår selvbedrag. Sier du ja til å trene ønsker du smerte, svette og annet ubehag velkommen inn i ditt liv. "Men du må jo lide for skjønnheten!" Joda...eller så gir jeg faen i skjønnheten, godtar meg selv som den jeg er og lever et liv uten smerte, svette og annet ubehag. Så får heller de som iakttar kroppen min selv bestemme om den er verdig en liten hyggestund i halmen, vaskebrett eller ei.  

Men her kommer overraskelsen.

Tross min avsky for trening, trener jeg faktisk. Ja, jeg er i sannhet et patetisk menneske. Jeg liker det ikke, men jeg trener to-tre ganger i uka. Hvis det kan kalles trening da. Det er nå iallfall et enkelt program jeg får unnagjort på ca. to-tre kvarter. Jeg blir litt andpusten og svett av disse ablegøyene, så da er det vel trening?

Jeg er sannsynligvis ikke flink, men ingen dømmer meg. Kroppen min har heller ikke klaga, så teknikken er neppe så rævkjørt at det gjør noe. Svetter gjør jeg også, hvilket kanskje er et tegn på at jeg gjør noe rett. Anussvette er det verste. Fy faen. Men jeg lever med det. Og jeg føler faktisk at jeg har gjort noe bra når jeg er ferdig, selv om jeg ikke nyter ett eneste sekund av selve treningen.

Rart det der. Er det slik alle har det?